* Maleskole leksjon 02

Malegrunnen

Vi må ha noe å male på, noe å male med.

HVA SKAL JEG MALE PÅ?
En får kjøpt ulike lerreter og plater å male på. Det som er mest brukt er LIN-lerret strukket på blindrammer. Disse får en kjøpt ferdig preparert med gesso.

En kan og kjøpe blindrammer og ferdigpreparert lerret i et stort register. Grovt, medium, fin struktur. Sugende, mindre sugende osv. 

Lerret får en i lin, bomull og nylon.
Lerretet blir preparert først med et lag harelim. Over der er det strøket et par lag med gesso som bl.a. består av kritt. For den ivrige kan en få kjøpt alt dette på KEM i Oslo. www.kem.no

Jeg kjøper blindrammer og ferdig preparert lerret som jeg strekker på blindrammer. En stifter på lerretet fra midten og utover suksessivt. Bak på blindrammene er det spalter der en driver inn kiler for å stramme lerretet som skal være så stramt at du kan tromme på det.

Før jeg starter å male, toner jeg ned det hvite lerretet med en uttynnet akrylfarge, f.eks. rå umbra, men dette avhenger litt av motivet om jeg f.eks. skal ha et varmt, nøytralt eller kaldt under lag

En kan og kjøpe andre typer malergrunn. Lerretblokk, malerplater, valige 4 mm bygningsplater som en grunner med gesso eller vanlig interiør vannbasert maling. Dersom en vil gjøre grunnen noe mer sugende kan en stryke over et lag med sparkel istenden for gesso.

Det er ikke dumt å ha en boks gesso for hånden. Tapet, pappkartong og papir, alt kan få et lag gesso og du er i gang.

TONE NED LERRETET

En kan selvsagt male rett på det hvite lerretet. Ofte kan dette være hensiktsmessig, da kan en bruke den hvite undergrunnen slik som en bruker akvarellmaling. Ved å tynne  oljefargen med egnet malemedium kan en legge tynne transperente fargelag og få lysterke farger. Dette er ofte effektivt når en står ute og maler da en er avhengig av rask arbeidsgang. Så kan en fylle på med mer pastose lag etter hvert.

Likevel er det en klassisk arbeidsmetode å tone ned lerretet med en eller annen farge tone i middels valør. Det er veldig vanlig f.eks. å bruke rå umbra i akryl. (Eller olje, men da må en vente til neste dag.) Denne akrylen stryker en på i et middels lag uttynnet med vann/akrylmedium. En kan grunne med en nøytral grå eller en varmere som rå umbra eller brent sienna. Den varme undergrunnen vil da ligge som en kontrast til grønne og blå toner som en ofte har i f.eks. landskaper. Eller om en skal male et portrett kan en grunne med en litt kald jordgrønn f.eks. Undergrunnen vil jo bli dekket av fargelag, men den ligger likevel under som samlende farge og valør i bildet, den stikker kanskje frem her og der og kunstneren vil kunne utnytte den etter hvert som han blir mer og mer rutinert teknisk sett. 

For de som maler med akryl er det vikig å merke seg følgende: Alle malefarger er pigment+bindemiddel. For oljemaling bruker en linolje, for akryl et arkrylmedium, for tempera er det egg, akvarell gummi arabicum. Disse bindemidlene skal få pigmentet til å feste seg til grunnen. Dersom en f.eks. tynner ut akryl for hardt med vann vil en risikere å tappe ut bindemiddelet og pigmentet fester dårligere. Den samme faren kan oppstå i olje om en f.eks. bruker terpentin. Dette gjorde Munch og i dag sliter konservatorene med å bevare bildene hans fordi han malte så tynne lag.

Forrige leksjon
Neste leksjon