* Hymner til Kirken I

Disse hymnene er som hemmeligheter og mysterier, noe en må grunde på. Vil man ikke det, forblir de uforståelige. Men får en først teften av hva dette handler om, åpner det seg en skjønnhet uten like. "Ingen som lar deg fare, har noensinne erfart deg!"

Kirken er Kristi brud. Hun bærer hans bilde og Han hennes. Alt mitt er ditt, og ditt er mitt, sier han til den Elskede. De er mysteriøst ett, et angrep på Kirken, er et angrep på Herren selv. Det er ikke blasfemi å tro på Kirken, hun er vår Mor og Gud er vår Far og vi er deres barn som kan legge vårt hode i hennes fang. 

«Til Kirken» av Gertrud von le Fort

Jeg vil legge hodet i ditt skjød og bli stille!
Jeg vil hvile i dine armer og få håp!
Men du er intet herberge på veien,
og dine dører åpnes ikke ut;
Ingen som lar deg fare, har noensinne erfart deg!
 

Du taler til de tvilende: «Ti stille,»
og til de spørrende: «Knel ned!»
Du taler til de flyktige: «Gi dere over,»
og til de svevende: «Fall ned!»

Hos deg blir all vandring lam,
og all pilegrimsferd kommer hjem i deg.
Derfor flykter mine dager fra deg,
Slik et vindstøt flykter fra stillheten.

Men jeg vet at jeg aldri slipper fra deg,
for sannelig, slik du forfølger, kan bare Gud forfølge.