Magne V. Kristiansen

Menu

«Det opprinnelige er det friskeste»

Ad Fontes betyr «Til kildene».

Slagordet oppsto i renessansen som en fornyelse av hele den europeiske kulturen. Middelalderen ebbet mot sin tusenårige slutt. Var den mørk? Eller var den lys? Eller litt av begge deler som enhver tidsalder? 

Individualistene vil si den var mørk. Kirken bestemte jo alt. Andre vil si den lyste, den la grunnlaget for menneskeverd, vitenskap, humanisme og en universell moral som tømret rettstaten og friheten under våre føtter.

«quemadmodum desiderat cervus ad fontes aquarum ita desiderat anima mea ad te Deus.» Liksom hjorten lengter etter kildene, lengter min sjel etter deg, Gud. (Davids salme 42)

Uten Gudslengsel forvitrer kunsten i tomhet og mangel på håp. Den vil sirkle rundt det skapte og aldri finne det, aldri elske det på rett måte, fordi Skaperen er borte. Det er som å presse fram en latter for latterens skyld, kilden til morsomheten er borte.

Min påstand er at all rastløshet, desperasjon og forfengelighet, fødes når lengselen viker av fra dette målet. Gudstroen forringer ikke livet, gjør det ikke kjedeligere eller mer ufritt. Tvert om, Gudstroen, (når den er sunn vel og merke), setter kulturen fri, mennesket finner seg selv og vi får dypere innsikt i livet.

Nok en gang er den europeiske kultur i vakum. Ikke først og fremst fra fremmed tro og kultur, men fra seg selv som har forlatt sin judeo-kristne arv. Kan hende vårt Europa må løpe linen ut, slik det gamle romerske riket som ikke lenger orket seg selv og ség sammen i mismot og desperasjon. Men når gamle Rom siger i kne, reiser det seg et nytt Europa og det kan vel skje på nytt om statsledere, forskere, kunstnere, konsern og proletarer søker til utspringene. Jo lengre vekk vi er fra utspringene, jo vanskeligere er det å finne rent vann.

Et fornyet Europa er helt sikkert noe annet enn det Europa som en gang var. Som de kortsynte vesen vi er, ser vi nok ikke utover vår begrensede horisont, men hadde vi da et snev av universell tro tilbake på kildenes opphav, kan vi rolig plante vårt epletre om så verden går under i morgen.