* En gåtefull Gud

Jeg er ikke post-modernist, jeg tror Gud har åpenbart nok for å leve etter hans vilje. Ikke alt er åpenbart, noe er skjult hos Gud.

En Gud som taler i gåter.

«I will open my mouth in a parables: I will utter dark sayings of old» (King James Salme 78,2)

I 1825-oversettelsen leser vi det den samme mening på norsk:
«Jeg vil oplade min Mund ved Ordsprog; Jeg vil utgyde mørke Taler (om Ting) fra fordum(Tiid)»

I nyere oversettelser er denne «mørke talen» oversatt med «gåtefull tale». Ingen hadde mer gåtefull tale enn Jesus. 

Alt dette talte Jesus i lignelser til folket,
og uten lignelser sa han ikke noe til dem. 
Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten:
"Jeg vil åpne min munn og tale i lignelser,
bære fram det som har vært skjult
fra verdens grunnvoll ble lagt."(Salme 78,2)
Matt. 13,34

Noe vet vi

Jeg er blant de som driver trosforsvar - apologetikk. Alt er ikke like bra. Noe er rett, noe er galt. Jeg er ikke post-modernist, jeg tror Gud har åpenbart nok for å leve etter hans vilje. Ikke alt er åpenbart, noe er skjult hos Gud. «Deus semper major» for å bruke et tynnslitt munnsvær. Men selv om det går inflasjon i fyndordene, er de like sanne. Noe står fast, for «Gud er i går, idag den samme, ja til evig tid». 

«Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, forat vi skal holde alle ordene i denne lov.» 5.Mos. 29,29

Jeg tar ikke Bibelen bokstavelig, men jeg tar den på alvor. Den er ikke så vanskelig som «opplyst» teologi vil ha det til. Men den trykker på vanskelige punkt i vårt liv, det er noe annet. Den er skrevet i en kontekst, men så enestående sære er vi ikke, vi moderne, at vi ikke kan kjenne oss igjen og bli truffet og trøstet av de gamle, lange, kronklete historiene både i den gamle og den nye pakt. For dagens mennesker på hele jorden er fortsatt oppslukt av de bibelske «mytene». Vi henger fast ved denne Boken.

Den er som en gigantisk kryssord der vi har fyllt ut noen stikkord - men mange åpne felt er der fortsatt. Da sier hovmodet: Det er noe galt med kryssordet, den ydmyke vet at det er en selv som mangler innsikt.Vitenskapen tror den ligger foran Bibelen, men det er motsatt - det er stadig vitenskapene som kommer etter med utvidet innsikt som sakte nærmer seg Bibelens «mørke» tale om det synlige og usynlige. En dag kommer vi på løsningsord vi trodde ikke fantes og selv Det gamle testamentet får dyp, nåderik mening. Gang på gang blir forskernes teorier omskrevet. Bibelens forfattere sitter rolig og ser på og venter til alle brikkene er lagt på bordet.

Hvorfor skjuler han seg?

Spørsmålet blir nok ikke besvart, men bare bekreftet. Når Jesus taler til folket i liknelser, eller gåter som det og kan bety, er det ikke for å gjøre seg lett tilgjengelig, men motsatt. Han skjuler seg og profetene i den gamle pakt talte i gåter og liknelser. Når frustrerte kirkestrateger i dag klør seg i hodet for hvordan de skal kommunisere evangeliet til vanlige folk kunne det være på tide at de faktisk tok Jesu ord på alvor og forstår metaforen når han siterer profeten Jesaja: 

Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, 
men ikke skjelne. For dette folks hjerte er blitt sløvt, 
tungt hører de med ørene, øynene har de lukket til,
så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene, 
ikke forstår med hjertet og ikke vender om, så jeg får lege dem. Matt 13,14-15

Nådelyset gir oss alt

Det handler om å forstå «med hjertet». I vår snevre, vitenskapelige kontekst tror vi at alt i livet er en slags faktabasert, kognitiv øvelse, også den åndelige verden. Også Gud tar vi mål av å kategorisere i vitenskapelige termer og bokser. Vi har ham. Eller vi prøver i alle fall å ha ham så vi kan ha full kontroll. Oppblåste som vi er, snur vi Gud-menneske-forholdet på hodet så han vær-så-god får følge vår vilje, vår forstand og våre emosjoner og vår kontekst. At det kunne være noe sykt og vanskapt i oss selv og vår kultur er vi blinde for.  Vi har oppgitt tanken at vi er syndige, fordervet, blinde, døve, halte, nakne, fattige i ånden, fortapte og er i akutt behov for nådens lys hele tiden. Dette hører vi sjelden forkynt, isteden forkynnes det en sentimental nåde der du er god nok. «Guds nåde er at du er god nok» - en raffinert form for egenrettferdighet. Det er Guds nåde som er nok. Nå, mens jeg ennå er skrøpelig og slettes ikke god nok. Elsket nå. Guds nåde og herlighet lokker meg til omvendelse. Truer ikke, men overbeviser sakte. Dag etter dag, sakte helligjgøres vi for å bli likedannet med Kristus. Kristendom var ikke tenkt som et «minst-mulig-tro-prosjekt». Tvert om.

Guds frelse er ikke skjør og lunefull, den er fast grunnet i Guds hjerte som er full av nåde og sannhet. Den svikter ikke om så hele verden og helvete dundrer på min samvittighet og vil gjøre meg fortvilet - han sier bare: Det er jeg som er Gud, det er jeg som frikjenner. Min nåde er nok. Menneskers nåde er  snever og ustabil. 

Tror menneskekrypene de virkelig er Gud?