Magne V. Kristiansen

Menu

* Farger II

Publisert: onsdag 28. februar 2018 Kategorier: kunstteknikk
Uten lys ser vi ingen ting og heller ingen farge åpenbares. Det er lyset som kaller fram fargen.

ADDITIV  FARGEBLANDING

Lys + lys = mer lys. Det kalles optisk fargeblanding og det skjer i øyet. En gul flate absorberer det blå lyset og sender videre til øyet rødt+grønt lys som oppfattes som gult i øyet. RGB-koden brukes på alle skjermer vi i dag bruker. Det er små celler med rød/grønn/blå-verdier som får ulik styrke og som sammen danner et helhetlig bilde i ulike farger og former. Det samme skjer i øyet vårt. Det litt upresist å kalle rød for rød, den ligger egentlig i orange sone, det samme kan vi si om blå, den er egentlig ganske dyp fiolett. Når vi maler med pigment er det helt andre lover vi blander farge etter, selv om det er en sammenheng. Ser vi på figuren over, ser vi at cmy(k)-fargene oppstår i der rgb-fargene overlapper hverandre.

SUBTRAKTIV FARGEBLANDING

Når vi blander to pigmenter mørkner fargen, det er som vi trekker i fra lys. Pigment+pigment=mindre lys. Vi kan ikke blande oss til gul, vi må ha den. Det samme gjelder cyan og magenta, om vi vil male med dem, må vi ha et pigment som ligger tett opp til disse CMY(K)-fargene. Men har vi disse på paletten kan vi få fram RGB-fargene pussig nok. I fargeverdenen er grunnfargene altså rød-blå-gul som vi en gang lærte i barnehage/skole.

HVA ER POENGET?

Poenget er at vi kan være i nærheten av det som skjer i øyet ved å spette og pointe fargene på lerretet. Dette eksperimenterte pointilismen med for hundre år siden. Ved å spette fargene opp mot hverandre oppstår virkningsfulle fargenyanser, levende flater og substans. Dette er relativt arbeidskrevende teknisk sett, en må utvikle teknikker som skaper disse litt kjatrete fargekombinasjoene. Naturen selv er full av dette fenomenet i en hver grasbakke. På nært hold ser vi tydelig gulgrønne strå sammen med mørkere grønne, fiolette blomster, røde blomster, men på avstanden flyter alt dette sammen til helhetelige fargeoverganger som liksom står og vibrerer. Vi ser hver teglstein på huset nært ved, spettet med grågrønt lav, men på avstand fremstår taket som en levende, vibrerende rustrød flate med grå partier. Sjøens bølgekammer ser vi tydelig nær ved, men ut mot horisonten glir alt over i en dyp mørk, levende blåfarge.

Stikkordet her er - levende.