* Farger III

En hver musiker vet at han må øve skala. Kjedelig, men helt grunnleggende for å lære og kultivere farger. 

Her har jeg satt opp mot hverandre to komplementære farger som vi finner igjen i fargesirkelen i artikkelen Farge I.  Det er ikke alltid lett å vite hva som er nøyaktig kontrast til akkurat denne blå vi ser i venstre hjørne. Dette kan vi teste ut ved å blande de to antatte fargene, himmelblå og gulorange, da skal den i teorien bli sort. Men sort er heller ikke helt enkel å tolke når den er helt nede i mørket. Er den blåaktig sort eller brunaktig? Dette kan vi avsløre ved å tilføre lys.

Dersom vi har en helt nøytral blanding skal gråtonene vi får med hvit være nøytrale. Noen gråfarger er umulig å bestemme om de er slik eller slik, og da må vi tro de er grå. 

Et annet fenomen vi må ha i bakhodet når vi bruker grå, er at grå er meget sensitiv m.h.t. å ta farge av omgivelsene. Grå steiner i virker blå, i varmt lys kan skyggene i gråe partier bli varme.

Et tredje fenomen er at når grå står ved siden av andre farger, vil grå prøve å være motsatt - den vil virke grønn ved siden av rød f.eks. I tillegg vil den virke lys på mørk bakgrunn og mørk på lys, fordi valører står i relasjon til hverandre. 

I figuren over er gråtonen helt lik, men den som står på mørkeblå bakgrun virker lysere og beigere enn den som står på gul bakgrunn - ser vi en stund på den blir den mer og mer fiolett.

FARGE - INTENSITET - METNING

Intensitet

Denne teorien er nesten ubrukelig om en ikke trener på dette i praksis. Derfor, start f.eks. med gul og bland deg innover mot sort. Gjør det samme med blå. I teorien trenger du egentlig ikke sort, men kan ta litt blå inn i den gule og avstemme den og lage x antalt graderinger mot sort og komme ut igjen på blå side og gjøre det samme der. 

Fargene ute i hjørnene nederst har full metning og intensitet. Ved å gråne dem minker intensiteten. 

Metning

Når vi har funnet denne skalaen fra den ene komplementæren til den andre kan vi ta hver gradering og begynne å stige opp i lyset. Tar vi da f.eks. den fullt mettede, intense blå til venstre nede ser vi at den blir mer og mer pastell jo mer hvitt vi blander inn. Her er det viktig at fargeskalaen er distinkt, dvs. at hver fargetone skal ha en klar forskjell, selv om forskjellen er liten. Denne utfordringene å lage små forskjeller i fargetoner møter vi straks på når vi skal jobbe med «vårt stor masterpiece». 

Vi går så så viderer til neste blåtonegrad og ser at denne blir litt mindre intens en den første. 

NB: Fargen helt til venstre/høyre har full intensitet, selv om den blir lysere. Vi kan kanskje oppleve de høye, lyse pastellene som milde, men det er først når vi gråner dem inn mot midten at de oppleves roligere.