* Maleskole leksjon 04

Pigmentene

Pigmentenes historie er spennende. Helt siden steinalderen har menneskene forsket på hvordan en kan lage holdbare farger som en kunne uttrykke sine kunstneriske ideer. Hulemannen knuste sot og blandet med fett/olje og lagde sort. Han fant ut at visse jordtyper inneholdt oker og rustrødt og han malte ur-okser og antiloper som den dag i dag avkrever den dypeste respekt.

Etter hvert fant vi fram til nye pigment og fant ut at noe sto seg over tid, mens andre ble snart tæret vekk av lyset. Noen er like lyssterke den dag i dag, f.eks. lapus lazuli, den blå smykkestein som en knuste til støv og som gir den vakre ultramarine blå. Dyrere enn gull, «evig holdbar». Så en gang på 1800-tallet knekte kjemikerne koden og i dag er French ultramarine en av de rimelige, men meget gode blå pigment. I middelalderen hadde den allminnelige bygdemaler ikke råd til lapus lazuli må vite, han måtte nøye seg med potteblott. En blå, grågrønn farge laget av urin.

Oppskriften på oljemaling, ja maling i det hele tatt er i prinisippet enkel. Når en kjøper pigment er det som regel ferdig malt til fin-fint støv med en meget stor oppløsning. Dette legger en ut på en glassplate/marmor og blander inn rå linolje og et 2-3 % bivoks. Dette arbeider en så i hop med en palettkniv. Med glassløperen river en så fargen som det heter. Det gjelder å få finfordelt pigmentet så alt blir kapslet inn i oljen og fargen er klar til bruk. 

Dette kan være nyttig å vite, fordi når en kjøper sine tuber i butikken kan det være fristende å kjøpe de bilige. Men kjenn på tyngden, den forteller nemlig litt om mengde pigment i malingen. Det går nemlig ann å erstatte med fyllstoffer og en del billige merker er nærmest umulig å få noe ut av, de drukner i hverandre. Har du en gang brukt kvalitet vet du hva du vil ha. 

Nå finnes det svært dyre merker som Beckers og Old Holland. Dette er kunstnerkvalitet og koster deretter. Men en får gode studiekvalilteter som f.eks. Winton eller van Gogh. 

Forrige leksjon
Neste leksjon